PEPPERKAKEHUS

Å love et barn noe som ikke skal skje med en eneste gang er som å skyte seg selv i leggen. Jeg nevnte i en bisetning at vi skulle lage et pepperkakehus snart. Snart betyr i grunn et par minutter for disse små...  Det skulle helst ha skjedd i går den dagen du sier det. Jeg snakker et evinnelig mas. Mas som kun betyr en entusiasme uten like, sommerfugler som kribler, en spenning vi voksne glemmer å kjenne etter. En rastløs sjel var klar før frokost i dag. Klar for å lage sitt eget pepperkakehus. Femåringen pyntet peppekakehuset sitt mens mor lagde en mal og målte opp sitt eget. 

Nå har det (dessverre) blitt en tradisjon at jeg ikke kjøper et ferdighus, akk så enkelt det hadde vært, men jeg lager min egen mal, kjevler, skjærer ut og steker min egne vegger og tak... Tålmodigheten settes på prøve. De ferdige stekte veggene er ikke i nærheten av malen, de har enten krympet eller blitt mye større, men det er vel noe av sjarmen. Sjarmen er å se det ferdige vindskjeve resultatet og gleden til min lille som er så fornøyd med å ha laget sitt aller første pepperkakehus. Å love noe og holde det er en selvfølge! :)

-m